tirsdag 16. november 2010

Ytringsfridom og Globalisering

YTTRINGSFRIDOM OG GLOBALISERING

I detta innlegget vil eg ta føre meg stikkorda Yttringsfridom og Globalisering

Yttringsfridom:

Alle har rett til yttringsfridom. Det vil sei at alle skal kunna sei og skrive det ein vil. Både når det gjelde religion, moral, politikk og alle andre forhold. Ein skal og kunne få og gi den informasjonen ein vil utan å bli kontrollerte av myndigheitene. Dei fleste demokratiske land har yttringsfridom. Som Nobel fredsprisvinnar 1991, Angu San Suu Kyi seier: Yttringsfridom er noko av det viktigaste for å bygga eit demokrati.

Me har yttringsfridom på fleire plan, i familien, på skulen, i vennekretsen, i foreiningar og organisasjonar, på arbeidsplassen, overfor offentlege myndigheiter du kjem i kontakt med, eller ved at du deltek i den alminnelege samfunnsdebatten. Du bestemmer sjølv korleis du vil bruka yttringfridommen. Muntleg, i skrift eller på trykk, via internett eller andre media, i form av demostrasjonar eller symbolhandlingar eller kanskje i kunstnerisk form.

Ytyringsfridom er ikkje berre rettigheiter men og plikter

Tre dømer på plikter er:

- Det er ikkje lov med krenkande tiltale eller omtale av andre.

- Å delta eller oppfordra til straffbare handingar

- Spreiing av opplysingar der ein har lovbestemt tausheitsplikt

Globalisering:

Globalisering er slett ikkje eit nytt begrep. Fenomenet går heilt tilbake til middelalderen, der Marco Polo og Colombus drog ut på lange reiser, og kom tilbake med historie frå tidlegare ukjente kulturar.

Globalisering bringar verda nærare kvarandre gjennom, tenester, varer og informasjon, kunnskap og kultur. Globalisering kan vere at du sitte på rommet ditt i Norge og kommunisera gjennom internett/ mobil med ein venn i Latvia. Det kan vera at du kjøpte bananer frå Equador i Norge. Globalisering har også gjort det muleg å læra seg å danse salsa, eta taco og kebab, og ikkje minst å reisa til omtrent alle tenkelege stader i verden.

Me har mange ulike internasjonale samarbeid i verda. Me nemner her WTO (Word Trade Organistation), som er den internasjonale samarbeidet i handle og økonomi. FN (Forente Nasjoner) er eit politisk samarbeid, og arbeider for fred, samarbeid og utvikling i verda. EU (European Union) er både eit økonomisk og politisk samarbeid. NATO er eit millitært samarbeid. Me har og humanitære organisasjonar som Røde Kors og Leger Utan Grense.

Kjelder: www.ung.no , Bergens tidene, eksternt søk i fronter